Plate i PVDF 1000x500 mm svart

PVDF, polyvinylidenfluorid, er en delkrystallinsk fluorplast som velges for kombinasjonen av kjemisk tåleevne, høyt temperaturområde og gode mekaniske egenskaper. Plateformatet brukes der det kreves en helsterk, formstabil flate i prosessmiljø, ofte som tankvegg, fôring, glideskinne eller bearbeidingsemne til komponenter som skal tåle aggressive medier. Sammenlignet med PTFE er PVDF stivere og hardere, og det gjør materialet mer egnet når konstruksjonen skal bære mekanisk last og ikke bare håndtere kjemikaliene.

Materialet tåler kontinuerlig drift opp til cirka 150 °C og fungerer ned mot -20 °C. Tettheten ligger på cirka 1,78 g/cm³, som er høyt for en konstruksjonsplast og en følge av fluorinnholdet. Brannklassen er V0 etter UL 94, og vannopptaket er svært lavt, rundt 0,04 prosent. Det betyr at platen holder målene sine selv etter lang tid i fuktige eller våte prosesser og ikke endrer karakter over tid på grunn av fuktopptak. Varmeutvidelseskoeffisienten ligger på omtrent 0,12 til 0,14 mm per meter og grad, og det må du regne inn i konstruksjoner med store temperaturspenn eller lange rette strekk.

Den kjemiske motstanden er bred. PVDF tåler de fleste syrer, oksidanter, alifatiske og aromatiske hydrokarboner, klorerte løsemidler og halogener ved romtemperatur og ved forhøyede temperaturer. Materialet er ikke motstandsdyktig mot sterkt alkaliske miljøer ved høye temperaturer, mot visse polare aprotiske løsemidler som aceton eller DMF, eller mot rykende svovelsyre. Ved valg mot et spesifikt medium er temperaturen avgjørende, og en kontroll i databladet mot eksakt konsentrasjon og driftstemperatur er alltid verdt bryet. For prosesser med klor, brom og fluor er PVDF en av de få konstruksjonsplastene som klarer langtidsdrift uten at materialet brytes ned.

Mekanisk er PVDF stivt og seigt for å være en fluorplast. Det har god motstand mot slag og slitasje, holder stivheten et godt stykke opp i temperaturområdet og har god krypfasthet ved moderate laster. Friksjonen er lav, overflaten er slett, og materialet viser god UV-bestandighet utendørs. Det er uvanlig blant tekniske plaster, og en av grunnene til at PVDF brukes i tak- og fasadelaminat og i prosessutstyr som står ute. Materialet isolerer også godt elektrisk og har piezoelektriske egenskaper i noen varianter, men de siste utnyttes sjelden i plateformat i klassisk prosessindustri.

Bearbeiding gjøres med skarpe hardmetallverktøy. Saging, fresing, dreiing og boring fungerer godt med riktig skjæregeometri og moderat mating for å holde varmeutviklingen nede, siden varmeledningen er lav. Platene kan sveises med varmgassmetode eller ekstrudersveis, og termoformes innenfor et relativt smalt prosessvindu. Liming er vanskeligere enn for mange andre plaster og krever vanligvis at flaten aktiveres, enten mekanisk eller med plasma, for at heftet skal fungere. For større tankkonstruksjoner er ekstrudersveis standard, og hjørner og flenser utføres ofte med prefabrikkerte detaljer som sveises på plass.

Typiske bruksområder er tankforinger og tankvegger i surt eller halogenholdig kjemikaliemiljø, prosessrør og flenser, ventilkomponenter, pakningsstøtter, halvleder- og prosesskomponenter der renhet og kjemisk stabilitet kreves, og utstyr for avgassrensing og elektrolytiske anvendelser. Materialet finnes også som slite- og glideskinner i utstyr som håndterer aggressive medier, og som maskineringsemne til komponenter i farmasøytisk produksjon. PVDF brukes også som overflateforing mot betong i industrigulv, der du trenger både kjemikaliemotstand og slitestyrke.

Ved valg av tykkelse styrer last og konstruksjonsmåte. Til lining og paneler med tett bakenforliggende støtte holder ofte 2 til 8 mm. Frittstående vegger og tankbunner krever som regel 10 til 25 mm, og bearbeidingsemne til komponenter dimensjoneres etter ferdig detalj. Materialet håndteres som et teknisk konstruksjonsmateriale; design for termisk ekspansjon, og planlegg sveisefuger med bevegelsesmonn i bruksområder med store temperaturspenn.

I kontakt med renvannssystemer og ultrarent vann er PVDF ett av få plastmaterialer som klarer langtidsdrift uten å avgi utlekkbare komponenter i betydelig mengde, og det er en av grunnene til at materialet finnes i halvleder- og farmasøytisk produksjon. Ved mekaniske tilkoblinger mot metall er forskjellen i varmeutvidelse verdt å ta hensyn til; fleksible pakninger og overdimensjonerte hull for flensskruer løser det vanligvis.

Vil du diskutere et bestemt kjemisk medium, eller sammenligne PVDF mot PTFE og ECTFE for ditt tilfelle? Ta kontakt, så går vi gjennom motstand, temperatur og pris sammen.

Samme hendige 1000x500 mm, men i svart, et vanlig valg der du ikke vil ha lysinnslipp i prosesskaret.